Det blir en litt annerledes ferie år, ikke minst på grunn av corona. Jeg har investert i hengekøye, liggeunderlag, myggnetting og en luksuriøs sovepose i dun, så nå kan sommeren bare komme.
Først skal jeg prøve i hagen, for da har jeg retrettmulighet – og rettetanga i umiddelbar nærhet.
Jeg har allerede testet hengekøya uten tilbehør, og den var en drøm å ligge i. Plutselig så jeg livet fra en ny vinkel og i et nytt perspektiv. Treet var frodigere, himmelen mer blå enn jeg kan huske å ha sett den, og fuglene satt på den grønne gren og kvitret ned til friluftsmennesket under seg.
Det skulle forresten bare mangle, for jeg har foret dem i hele vinter. Nå gir de meg fuglesang tilbake. Jeg hørte til og med en gjøk som sa ko-ko.
Det har tatt meg seks år å få et eierforhold til hus og hage etter at samboerskapet sprakk. I tillegg så har fysioterapi i særklasse gjort at jeg puster lettere enn på veldig lenge. Jeg visste egentlig ikke at jeg var så forknytt som jeg var, før det begynte å løsne for alvor.
Nå har jeg til og med begynt å fatte interesse for hagearbeid, selv om jeg må innrømme at det føles godt å ligge i hengekøya mens Helmer ( robotklipperen – oppkalt etter en av sauene jeg hadde som barn ) gjør størstedelen av jobben.
I går ble det et øredøvende rabalder under køya, for jeg hadde parkert treskoene der. Han kjørte over dem akkurat da lydboka var som mest spennende, men jeg berget heldigvis restene.
Makan!
Ja, jeg vurderer faktisk å skaffe meg makan, for å ha på den andre plena.
