Jeg får fnatt av å bo sånn til at jeg ikke ser havet. Jeg ser nesten bare sitkagran, og den hater jeg som pesten. Derfor benytter jeg enhver anledning til å oppsøke svabergene på Titran. Da ørna seilte rett inn i solnedgangen i kveld, så ble denne kvelden nærmest fullkommen.
Jeg hørte både båra, tjelden og spoven, og i mine ører så er det som et vakkert stykke musikk.
Dette er for meg uteliv på sitt beste.
Her kommer et bildedryss fra Titran ( Kjervågsundet og Svalbalen ).
Havets husky.
Sletringen Fyr.
Havets datter.
God kjemi.
Se på solnedgangen sammen.
Takk!
Vi kommer tilbake en annen dag ( eller kveld), for dette er mitt favorittsted på jord.
0 kommentarer