Ved første øyekast så ser det ut som om vi to stemte på samme parti under årets kommunevalg, fordi vi matcher i tøyet og tenker likt om mye, men det gjorde vi altså ikke.
Det påvirker ikke vennskapet i det hele tatt, for vi diskuterer aldri politikk.
Når vi treffes på brygga så tar vi et hvileskjær fra både politikk, vindkraftutbygging, jobb og det meste annet.
Hva står igjen da?
Da gjenstår strikketøyet, snakketøyet, sjøbadet, vinen og betroelsene.
Disse flotte plaggene har Anette designet og strikket, og jeg fikk det ene. Hun er et unikum, for hun tryller fram det ene vakre mesterstykket etter det andre – så lett som ingenting kan det virke som. Fargen er perfekt, for vi har begge bursdag i september.
Vi elsker så klart høsten 🙂
Kanskje det er litt som å skrive. Hos meg løper fingrene over tastaturet i vill fart, for at jeg skal rekke å skrive ned tankene før jeg mister grepet om dem.
Det blir som med maskene i strikketøyet hennes sikkert.
Vi skaper noe på hver vår måte, og så har vi det viktigste av alt, nemlig vennskapet.