Foto: Petter Vidar Vågsvær

 

Vidar og Goggen hadde ideen om å legge boklanseringen vår til Bogøya, og det viste seg å være et lykketreff, for her er jo blåfargen akkurat sånn som i boka.

Den blå adventstimen hører hjemme ytterst i havet, og vi fikk blå buketter fra Frøya Kommune ved Ordfører og Kultursjef.

Tusen takk.

 

Foto: Jeanette Olsen

 

Værgudene spilte på lag med oss, med sol fra skyfri himmel og glitrende hav. Øyrekka og gjestfriheten må bare oppleves, for selv om jeg liker å leke med ord så er det vanskelig å beskrive stemningen her ute.

I går var det stinn brakke, noe de egentlig er vant til på Supen Pøbb, men det er i sommerhalvåret. At det skulle komme så mange i går, senhøstes – det var skikkelig gøy!

 

 

Dette er huset til familien Skatvold.

 

Foto: Gunhild Riiber

 

Jeg hadde med meg en venninne-gjeng som jeg setter utrolig stor pris på. Heldigvis hadde de vett til å ta meg med hjem, for jeg hadde plutselig store planer om å være der til i dag, uten både toalettsaker og rettetang.

De øvde til og med inn den ene teksten min – Småhjerta – og sang den for publikum på ren impuls, og av full hals. De kalte seg for anledningen Harraballjkoret Det kaller jeg raushet, kanskje ispedd litt overmot.

Teksten står i boka, og den er tonesatt av Unni Hattmyr.

 

Jeg har alltid drømt om å utgi bok, og kan takke Vidar for at han sparket det i gang. Det har vært en bratt læringskurve, for dette har jeg aldri gjort før, men jeg klarer det sikkert.

Og det gjorde vi – sammen.

 

Foto: Petter Vidar Vågsvær

 

Det var rørende å komme inn i finstua til familien, for der var det jul allerede. Jeg sank ned i sofaen og nøt de beste boblene jeg noen gang har smakt. Huset oste av en spesiell atmosfære, og her sitter det mye historie i veggene.

Det kunne vi virkelig føle.

 

Foto: Gunhild Riiber

 

Det var også rørende å se alle som hadde møtt opp på Supen Pøbb. Jeg ble virkelig satt ut, og innledet min tale med å nevne Gustav Witzøe, av alle mennesker. Da jeg sto i baren før start så kom jeg til å si at jeg var langt utenfor komfortsonen, og da lurte han på om det skyldtes bar-besøket. Jeg tenkte…Ser jeg ut som et Gudsord fra landet, som aldri har vært på lokalet før?

Det var noe sånt jeg innledet med, og heldigvis lo folk.

 

Foto: Jeanette Olsen

 

Vi signerte bøker så blekket sprutet, og jeg følte meg et lite øyeblikk som kjendis, men den følelsen er heldigvis borte som dugg for solen, for nå er det søndag.

Jeg har fortsatt ikke våget å se TV-innslaget som Petter laget for Frøya.no, og jeg underholdt visst alle på båten hjem.

Det er ikke likt meg i det hele tatt, men du og du for en opplevelse dette har vært.

Tusen takk til alle som var der i går, og takk til Torleif for fiskesuppa som jeg glemte å smake på. Det var synd, for den går det gjetord om.

Takk til alle som kjøpte boka vår, og tenk om noen får flere eksemplarer i julegave. Det er i grunnen ikke mitt problem, men det er typisk meg å gruble på alt.

Tusen takk til Vidar, Stine, Astri og Goggen for en kronglete, men fantastisk reise. Nå bestiller vi opp flere bøker, i tilfelle salget fortsetter å gå strykende.

Vi har trua, eller som Goggen sier:

Tenk JA – si JA!