Vi visste vel ikke helt hva vi bega oss ut på i går, men frøyværinger har som kjent vært ute en vinterdag før. Vi kjørte fra Frøya ved hanegal, og var klare til å begi oss mot Snota klokka 09.45.
Snota er selve Dronninga i Trollheimen, og rager 1669 moh. Det finnes fjell som er høyere, men det finnes neppe mange som er mer krevende å bestige.
Hun er majestetisk, og vi gikk sånn cirka 45 000 skritt den dagen.
Jeg hektet meg på denne gjengen, og det ble en uforglemmelig dag på alle mulige måter. Vi var ikke tilbake ved bilen før rundt klokka 22.00. Deretter kjørte vi til Oppdal, etterfulgt av nattmat.
Neste dag gjorde vi INGENTING.
Ryggen min har streiket i det siste, men ingenting er bedre enn å være i bevegelse. Jeg klarte toppturen med glans, selv om dette glansbildet ikke forteller hele sannheten.
Noen minutter før slepte jeg meg nemlig opp den siste kneika, fullstendig tom for energi. Da gikk tankene mine til Jørgen Brink.
Vi gikk på snø i noen partier, og det var ganske tungt, for snøen var pill råtten.
Her er vi på toppen broder`n og jeg, men det kunne endt annerledes. Krampa tok ham i den siste kneika, og jeg fikk latterkrampe.Vi sto tvikroket begge to, mens resten av følget var godt i gang med matpakken.
” Skriv navnet mitt i boka du, søster…..” 🙂
Akkurat da trodde han at han aldri ville nå målet, selv om han var irriterende nær varden. Jeg pekte på skjorta mi og sa: Sett de positive tankene på repeat – for Vilde sine kloke ord kan brukes i mange sammenhenger.
Det hjalp.
Her er vi på tur ned igjen, og nå var det tid for et varmt måltid ved elvebredden. Vi lengtet etter telt og soveposer, for her hadde vi mer enn gjerne tatt kvelden.
Jeg skjønner ikke hvordan rypene på Instagram klarer å se nysminket og fresh ut etter en tur som denne – og de er jo så pene i tøyet.
De har sikkert med klesskift.
Real Turmat – og jeg ble som et nytt menneske.
Tusen takk til Arild, June, Andreas, Martin og Johan for følget. Dere er en knakende flott gjeng!
Dette er livet.
