Lykkebobler

Det er langt mellom venner. 

Mellom venner står mange bekjentskaper

og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer

langt borte i fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem.

– Kolbein Falkeid –

Ser dere det samme som jeg ser? Lykkebobler. 

Helt tilfeldig. Eller ikke.

For meg er vennskap noe av det beste som finnes. Det er en livsnødvendighet.

Har du vært der at du behøver all den støtte du kan få, så ser du virkelig hvem du har.

Hjertet blir varmt av å tenke på dem.

En venn er en bro til en større verden. En blomsterbro.

….og hvis venner var blomster, så ville jeg plukket deg.

Venner deler latter og tårer. Venner deler nesten alt.

Jeg er omringet av gode mennesker. Jeg merker også at når jeg byr på meg selv, så får jeg enda mer tilbake. Vinn – vinn.

Sånt blir det lykkebobler av.

På den måten har jeg fått tilbake gleden, og glimtet i øyet.

Denne gleden er som skapt for å deles. Jeg flommer over av ord,

og ren trønderenergi.

VIP

Fredag kveld hadde vi en magisk opplevelse. Sverresborg Arena bød på Mark Knopfler med band.

 

 

Dire Straits var heltene, og Mark er fortsatt helten.  Vi er på fornavn med ham nå, for frøyværingene i farta kapret plass ved scenekanten.

 

Han frøs på fingrene i trønderkulda, men vi varmet ham med blikket.

Jeg bestilte billetter via hans hjemmeside for evigheter siden, og ante ikke hvilket scoop jeg gjorde. Ikke før fredag kveld. Ikke før mannen i billettbua sa at med rosa bånd så gikk vi først i køen. Vi fikk også tilgang til egen bar.

Der sto vi da, sammen med formannen i fan-klubben og noen andre som hadde stått der siden kl 09. De var inne på sin fjerde Knopfler-konsert denne uka.

Vi spilte med og hang oss på.

 

Sultans of swing, Telegraph Road, So Far Away, Piper to the End. Jeg var en stund  himmelen.

Vi var så tett på. Vi så samspillet mellom gutta. Vi beundret gitarbytter og musikalitet.

 

Mark var i godt humør.

Hit kommer man ikke for sceneshow, iøyenfallende antrekk og flørt med publikum, selv om jeg følte at det var en flørt på gang.

En av 09-fansen fikk plekteret for sine føtter etter konsertslutt. Jeg ble hoppende glad på hans vegne.

Musikken var magisk.

Dette fikk jeg oppleve sammen med Mona, en venninne som betyr spesielt mye for meg.

VIP, folkens. Smak på ordet. Snakkes i baren. 

 

 

 

Lille speil

Dysmorfofobi. Fint ord.

Det betyr å være sykelig opptatt av detaljer omkring sitt eget utseende. Man henger seg fullstendig opp i noe smått, og kanskje usynlig for andre, og gjør det til noe stort.

Noe stort som til slutt tar overhånd og styrer livet. Litt sånn som jeg tror det kan være med for eksempel anoreksi. Man ser noe annet i speilet enn virkeligheten.

Det høres selvopptatt ut, men handler om en psykisk lidelse. Det handler om noe som til slutt styrer livet fullstendig, nesten hvert sekund av døgnet. Det er da det blir veldig vanskelig.

Sånn hadde jeg det i ungdomstiden. Terroriserte venninner med spørsmål. Ser du det jeg ser?

Sånn har jeg hatt det nå. Speilet blir fiende nr.1. Å bli tatt bilde av er grusomt. 

Beinhard jobbing. Venninner som har måttet tåle mye.

Det vil alltid ligge under overflaten, tror jeg, men nå er jeg frisk(ere). Jeg styrer tankene i riktig retning.

Tankens kraft er stor. Veldig stor. Nå tenker jeg mest lyse tanker, og da skjer det mye fint rundt meg.

Jeg hilser, smiler, prater, sprudler. For det meste, men ikke alltid.

Jeg er litt venn med speilet, og bilder er greit.

Den fornuftige delen av hjernen vet jo at det var og er en bagatell. Den friske meg er jo et menneske som er veldig glad i livet ,og de små ting i hverdagen. 

Nå tar jeg bilder i vilden sky, og drysser det jeg kan av positive ord og gjerninger over de jeg er glad i. Jeg har mye å ta igjen.

De sa så mange ganger at hun er bra nok og fin nok akkurat sånn som hun er, at hun til slutt trodde på det. 

 

Hjelp, vi flyr!

Lagarbeid. Å jobbe mot et felles mål. Det er lettere sagt enn gjort.

Vi hadde litt startvansker, men det løste seg.  

 

Milla er ikke trekkhund for ingenting. Det gikk så det suste. Vi fløy avsted.

Å ha hund er for det meste en sann glede. Hun er hysterisk glad når jeg kommer hjem. Hver eneste gang. 

Det hender jeg ønsker henne dit pepper`n gror, men jeg ønsker henne like fort tilbake. 

Takket være henne har jeg blitt rundere i kantene, i dobbel forstand.

Trivselsvekta er tilbake, og jeg har lært å tåle hundehår, skitne potefar og alt det der.

Hun kan smelte gråstein….om hun vil.

Milla er gull verd, og mitt mål er å være et så godt menneske som hun tror at jeg er.

 Neste gang bruker jeg sykkelhjelm. 

 

Blomstring

Det finnes vel ingen som ikke har skjønt hvor glad jeg er i jobben min som sykepleier.

Ekstra glad er jeg nå, etter å ha vært gjennom en psykisk tung periode. Jeg formelig blomstrer, akkurat sånn som disse rosene som smilte til meg langs arbeidsruta mi i dag.

Man kan heller ikke vandre rundt i slitte sandaler når energien bobler. Gleden måtte få utløp i et par nye arbeidssko.

De forteller ALT om hvordan jeg har det i dag.

Varmen skaper vi selv. Takk og pris, for ute blåser det kaldt. 

Jobben krever, men gir så mye mer. Hverdagen krever. Tårer og lykkebobler om hverandre. 

Vi må finne det som gir oss livskvalitet. For meg er det familie, kjæreste, venner, hund, natur, helse…..og nye arbeidssko.

En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve.

 

Styrkeløft

Denne sekken står i hjørnet sitt, og er avhengig av omgivelsene for å komme dit den skal. Det flyter over. Er det noen som ser det? Ikke i dag, men kanskje i morgen. Håper noen andre fikser det der.

To damer bestemmer seg for å samarbeide. Vi drar den ned trappa, over humper og hindringer ,og til slutt når vi målet. Vi tar et felles styrkeløft. Nå er det opp til andre å hjelpe den videre.

Akkurat sånn er livet vårt.

Vi samler på minner og opplevelser, og har mye med oss i bagasjen, på godt og vondt.  I blant må det ryddes. Følelser og tanker må sorteres. Noe kan vi kassere, andre ting er det vel verdt å ta med seg videre. Glede og sorg. Bører må bæres, men børene kan være lettere å bære om noen går ved siden av. Gledene blir større om de deles med andre.

Vi vil gjerne klare alt selv, men det hjelper å ha folk med på laget. Gå veien sammen med fine folk. Få oppmuntrende ord og velmente spark der bak. Rydder vi bort det som er mindre viktig, får vi plass til påfyll. Påfyll av det som gir mening. Bare slik blir man sterk nok til livet sitt.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen