havetsdatter

” Deilige høst!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl

ville jeg fly over jorden på jakt etter kommende høster. “

Så langt tilbake som jeg kan huske, så har jeg elsket høsten.

Kanskje fordi jeg er septemberbarn.

Jeg liker å leve hele året, men lever mer når det er høst.

Lufta er klarere, fargene sterkere og forpliktelsene er færre.

Jeg må ikke slå plen og luke ugress.

Det gjør jeg forresten ikke nå heller, for det gjør ungdommen.

Jeg må ikke ha brun og spenstig sommerkropp og elleville planer, som jeg tror man må ha når det er sommer.

Klærne i butikkene er finere, mørket senker seg, og det er lettere å være glad.

Jeg kan lulle meg inn i drømmer og minner.

Minner om ny ullgenser og nye joggesko.

Minner om nytt skoleår og spennende gutter.

Telefonterror og trangt om plassen, fordi vi ikke eide en mobiltelefon.

Denne fant jeg på Røros i fjor.

Vi var sosiale på en annen måte før.

Alle ungene og undommene i grenda samlet seg til lek og moro.

Det var rangordning i flokken. De eldste dirigerte de yngste.

Dette utnyttet vi da det ble vår tur. Det var sånn det var.

Gutter med mopeder, og fra ei anna grend.

Sånn kan jeg fortsette.

Alle disse minnene har gjort høsten til MIN årstid.

Jeg gleder meg allerede til høsten, selv om jeg nyter dagen i dag.

Da kan jeg lese og strikke.

Jeg kan gå lange kveldsturer i mørket, og jeg kan finne varme i pledd og med levende lys

Jeg kan drikke vin eller varm sjokolade med venner.  

Det kan jeg vel gjøre hele året.

Jeg flyter nemlig på vin og venner.

Og venner er som  en kopp sjokolade. De gjør deg varm tvers gjennom.

” Høster gråter ikke

høster gjør ikke det –

høster nyter livet

de vet hva som skal skje. “

” Livet er ikke bare titusen steg mot små mål.

Livet er rikt nok til å være bare sus i myrull. “

– Hans Børli –

 Jeg er glad i ord, og spesielt poesi.

Ord kan gi glede og håp, og ord kan ramme hardt.

Det finnes ord som skaper latter.

Det finnes ord som beskriver stemninger.

Og noen ganger finner man ikke de rette ordene.

Det er vanskelig å finne små ord til sterke følelser.

Formulere seg riktig. Bli forstått. Så tanker hos andre.

Helst gode tanker.

Ord er som en boomerang. De kommer tilbake til deg.

Ironi er en kunst jeg beundrer. Den krever mye av budbringer og mottaker.

Jeg liker også galgenhumor og sarkasme, men da er “offeret” nøye utvalgt.

Det må tåles.

 Jeg elsker lek med ord.

Ordspill.

Som dette. Full etterforskning. 

Eller dette.  Selvinnsikt.

( Begge signert  Per Vie. )

Ordene har gjennom livet gitt meg selvinnsikt, og jeg bruker ordene for å formidle det som surrer rundt  i mitt hode, og rundt mitt hode.

Innsiden av hodet mitt er av og til et vepsebol. Der er det fullt kjør.

 Det har jeg til og med sjekket hos legen, så jeg har det svart på hvitt.

Han scannet hjernen min, og sa:

” It`s a beautiful brain, but it`s working too hard. “

Det visste jeg fra før.

Jeg har respekt for ord, og vet at man balanserer på line ved å være åpen.

Noen setter pris på det, og kjenner seg kanskje igjen. Andre liker det ikke.

Vi har alle et valg.

Og vi har alle ordet i vår makt, på en eller annen måte.

Derfor er det greit å veie sine ord.

Det er ikke alltid like lett.  Jeg klarer ikke det hele tiden.

Noen ganger spytter jeg ut ord som jeg gjerne skulle tatt tilbake, men da er det for sent.

Uansett hvordan livet ditt er, så har du et rom der ingen slipper inn.

Ingen.

” Du går fram til mi indste grind,

og eg går fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

 og det skal vi alltid bli. “

– Haldis M Vesaas –

” Ingen har varda den vegen du skal gå. Ut i det ukjende, ut i det blå.

Dette er din veg. Bære du skal gå han. Og det er uråd å snu. “

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 – Olav H. Hauge –

Jeg kjenner en familie og ei spesiell jente.

Vilde.

Hun har lært meg et nytt ord.

Vildestyrke.

Den styrken man henter fram når man virkelig MÅ.

Hennes mamma siterte henne i går: ” Sett de positive tankene på repeat. “

Det var visst sånn hun var. 

Hun døde nylig av kreft, bare 19 år gammel. Hun gjorde døden så virkelig, selv om hun valgte livet.

Det er mulig å bli syk, selv om man er ung. Derfor må vi leve.

Vilde levde hvert minutt. Hun levde hele tiden, med hele seg.

Jeg kjenner at hun har gjort et så dypt inntrykk på meg.

Nabojenta.  

Det kunne vært deg eller meg, men det ble henne. 

Hun strålte. Hun ga. Hun smeltet hjerter bare ved å være seg selv.

Hun lærte oss så mye.

Vi er alle berørte. Slik er det å leve tett på hverandre, som vi gjør her ute ved havet.

Det er både vondt og godt at det er sånn.

Vi kan ikke vende ryggen til. Vi må se det i øynene.

Vi møter familien. Vi må møte sorgen.

Deres sorg, men også litt vår. 

Hun har lært meg å se det store i det små. 

Hun har lært meg hva som betyr mest.

Jeg blir sterkere av å tenke på hennes mot og livsglede.

Livet er skjørt, og hun var så sterk.

Nå har jeg to helter. Vilde og Nasse Nøff.

Jeg er så glad for at jeg fortalte henne akkurat det.

Hun smilte, og det minnet skal jeg ta godt vare på.

Jeg skal også leve et helt liv.

 ” Noen mennesker kommer inn i livet ditt og blåser deg overende.

Andre forlater deg når det blåser som værst.

Men noen kommer som en rolig sommervind.

Smyger seg rundt deg som et deilig teppe.

De kan være borte i lange tider, men kommer alltid tilbake.

Ta vare på disse menneskene.

Det er de som får deg gjennom alle stormene. “

Vi endrer oss hele livet. Vi møter mennesker som gjør noe med og for livet vårt.

Sånne møter oppstår hele tiden.

Noen tar vi avstand fra, mens andre har mye fint å lære oss.

Vi er forskjellige, og takk og pris for det.

Noen er født sterke og viljesterke, mens andre er litt mer Nasse Nøff.

Jeg liker ikke å plassere folk i bås, men jeg var litt som sistnevnte.

N-n-n-n-nervøs og engstelig.

Jeg lot meg lede hit og dit, men traff heldigvis folk på min vei som ikke førte meg på villspor.

Skulle nesten ha ønsket at de gjorde det. Noen ganger, iallfall.

Jeg er så glad for at jeg bodde inni der et sted. Sånn at jeg kunne kaste maska.

Når jeg tenker tilbake så hadde jeg for mye vett og forstand. 

Som betyr at jeg ikke tok sjanser, at jeg ikke våget å tråkke utenfor det trygge og kjente.

Kjedelig.

TRASSALDER?

Hadde jeg aldri. Har spurt mamma.

Trassen våknet for en stund siden. Plutselig tenkte jeg at…Hjelp!!!  Det er NÅ jeg lever. 

Da må jeg leve litt mer på kanten. Oppleve og nyte. 

Det er ikke snakk om å hoppe i fallskjerm.

Jeg må sette meg ned. Kjenne at kaffe faktisk smaker kaffe. 

Bruke en dag på å gjøre ingenting, der ingenting betyr å gjøre det jeg selv har lyst til.

Der og da, og ikke i morgen.

I morgen kan det være for sent.

Jeg har måtte lære meg dette, fordi jeg møtte veggen.

Den pliktoppfyllende, ryddige, alltid gjøre det viktige og riktige-Tove måtte ryddes bort.

Og det er så deilig, selv om den gamle meg av og til dukker opp, sånn som hybelkaniner har en tendens til å gjøre. 

Plutselig, men heller ikke uventet.

Jeg vet hun er der. Jeg misliker henne ikke. Det er bare sånn at jeg liker henne bedre nå.

Nå tør hun å være seg selv. 100%.  Jeg digger henne.

Lærer man å bli glad i seg selv så er det også lettere å være glad i andre.

Nå er jeg balansekvinne, som av og til er i ubalanse.

Våg å være den du er. Stå på egne ben.

Eller stylter, om det er det du vil.

Fastland er et fengsel, havet er en drøm.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og det ble en drømmedag. Endelig padlevær.

Vi pakket reisesekken og satte kurs mot Storfjorden. 

12,5 kilometer tur-retur.

Jeg slet i motvind på tur dit, men sjøkvinnen ber ikke om medvind. Hun lærer seg å seile.

Det er litt lettere å holde stø kurs med en trygg padlekompis foran seg.

Han fungerer som kartleser, motivator, trygg mann og kjekk mann.

Vi ønsket å spise ute i dag. Et bedre måltid.

Bedre enn dette blir det ikke, i mine øyne.

Når solen endelig skinner så synes den dobbelt så godt, sier Ole Paus.

Jeg sier meg enig, med solkrem på nesetippen.

Det er lett å smile når havet glitrer, og delt glede er dobbel glede.

Jeg ønsker meg flere slike dager, som perler på en snor.

Sakte, men sikkert, og gjennom bevisst jobbing, så har jeg kommet til et trygghetspunkt.

Det hjelper sikkert å være midtveis i livet, også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vet hva jeg kan og ikke kan, og jeg vet hva jeg vil. Nesten bestandig.

Å gå ut av egen komfortsone er veldig skremmende, samme hva det gjelder.

Det er også veldig lærerikt. Derfor øver jeg på dette hele tiden.

Jeg hater hodeplagg i alle former og fasonger. Derfor tok jeg på meg denne i dag.

Håper ingen så meg.

Jeg kan ikke fordra bensinstasjoner, med sine vaskeautomater og eksperter i kjeldresser. Jeg tror de er født med argusøyne som er spesielt rettet mot amatører, og i særdeleshet kvinnfolk.

 Å skaffe seg en mekaniker-kjæreste hjalp ikke det spøtt, men han er god å ha på på andre måter.

Jeg liker ikke “mannfolkbutikker”.  De oser av diesel og selvtillit, og står med øynene på gløtt. 

Jeg er mest redd for at de himler med dem.

Det er ingen magi i det blikket der.

Jeg har opplevd andre og langt mer dyptgripende ting enn dette, og hatt opplevelser i møte med andre, som har endret meg som menneske.

Man lærer av egne og andres kriser.

Som Nils Arne Eggen så fint sier det.  ” Livet er heldigvis slik, at hvis det alltid er lyst så kan vi ikke se stjernene.”

Og det er helt sant, for dagene kommer i alle farger

Hvordan jeg har det akkurat nå?

Om jeg hadde hatt hale, så ville jeg logret.

Nå gleder jeg meg til å se verden med nye briller. Kjøpt i dag.  

Hjertet valgte lilla, så jeg ga  f**n i komfortsonen, som ville at jeg skulle ta de svarte.

Åpen, åpen står havets grind.

Hjerte, måtte det vare.

Måtte du vugge for vær og vind

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

og la dine sorger fare.

Måtte du bare duve avsted

fra blåne til blåne av sommerfred,

mens glitrende måkeskrik slår ned

som sølv over berg og tare.

– Inger Hagerup –

Havet symboliserer livet.  Blikkstille nytelse og forutsigbarhet. 

Maktdemonstrasjon og sorg, om det vil.

Slik er også dagene våre. Alt går hånd i hånd.

For meg er opplevelsen av havet knyttet til nytelse og fine naturopplevelser.

Slik er det ikke for alle.

Min farfar opplevde å bli foreldreløs som liten gutt. De ble revet bort av det samme havet.

Senere ble sjøen for ham hard jobbing og matauk.

Jeg velger meg finværspadling. Håndplukker dager som gir meg mektige naturopplevelser.

Vi er nesten lydløse på vannet, og kommer tett på fugleliv og annet liv.

Titran i mitt hjerte. Dette er Frøyas perle. Denne plassen eier mange historier.

Her ble mange menn og sønner tatt av havet i et forferdelig uvær,

så i historien finnes det både Titranulykke og Titranlykke.

Vi velger Titranlykke, og går i land ved  Sletringen Fyr. 

Jeg deler tanker og padleglede med verdens beste Sandra.

Det er en sånn blikkstille stund.

Trygt og godt innaskjærs. Skumle bårer og sus av storhavet på utsiden.

Vi er bittesmå i alt det mektige, men vi er store på å nyte livet.

HJEMKOMST TIL HAVET

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

– Kolbein Falkeid –

Jeg snublet ved et lykketreff over havørnlandet.

Hjertet banket ekstra hardt ved synet av de små myrulldottene

som lå der og ga varme til hverandre.

En rask liten titt, før mor og barn fikk være i fred for havets datter.

Jeg listet meg forsiktig innpå noen uker senere.

Jeg kan lese styrke i det blikket der.

Disse øynene skal saumfare kystlandet på jakt etter livberging.

Snart svever begge to over holmer og skjær, og tar sitt rike i øyesyn.

Jeg svever sammen med dem.

Gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,

mot til å forandre de ting jeg kan,

og visdom til å se forskjellen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

( Illustrasjon: Pappa og meg for lenge, lenge siden. )

Jeg er veldig glad i denne bønnen.  

Alle burde ha en sykepleierstudent i livet sitt.

Studenten har god effekt på meg som sykepleier. Jeg blir ekstra bevisst min rolle. Jeg er en rollemodell, og det forplikter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I hjemmesykepleien treffer vi folk på deres egen arena. Man blir ekstra ydmyk. Vi trår over dørterskelen til deres private liv

Vi treffer unge, eldre og alle der i mellom. I hvert møte med andre mennesker ligger ordet respekt i bunnen.

Hvilket liv lever de, og har levd? Hvordan ønsker de selv å ha det?

Så mange historier. Om vi har tid, og vil lytte.

Som medlem av kreftgruppa ligger en verdig død mitt hjerte nær, når alle andre veier er gått.

Hva er verdighet? Det er aldri det samme for noen.

Min jobb er å lete fram hva dette mennesket ønsker, og ikke hva jeg selv mener er best.

Jeg lærer noe nytt hver eneste gang, ved hvert eneste møte.

Jeg tvinges til å tenke gjennom hva jeg selv vil med livet mitt.

Jeg må avklare mitt eget forhold til døden, for å kunne være den trygge klippen jeg ønsker å være. Som det forventes at jeg er.

Å være sykepleier beriker livet mitt. Det endrer meg som menneske.

Det er latter og tårer, glede og sorg.  Det er skjebner som ryster og berører.

Det er den hårfine linedansen mellom å være profesjonell og personlig.

Det er frynsegodene med å ha student, som serverer friske jordbær med sukkersøtt smil.

Det var sykepleier jeg måtte bli.